Kronikk av Dagfinn Haarr
Publisert i VG 9.12.08: Last ned kronikk av Dagfinn Haarr_091208 (pdf) eller les kronikken nedenfor. Kommentarer er velkomne!
Kronikk VG 9.12.08
Dagfinn Haarr, spesialist i allmmennmedisin og samfunnsmedisin, Kristiansand
MENNESKEVERD, MYTER OG METADON
Helseministeren har startet en viktig diskusjon med sitt forslag om utdeling av heroin til tunge
rusmiddelavhengige. Jeg tror ikke dette er noe godt forslag. Min bakgrunn for å mene noe i denne
saken er ti års erfaring som fastlege for godt over hundre pasienter som er eller har vært i
legemiddelassistert rehabilitering (LAR-behandling) med Subutex eller metadon. I tillegg har jeg et
forskningsprosjekt der jeg forsøker å belyse fastlegens arbeid med de tunge rusmiddelbrukerne. Mine
forslag er:
- Sørg for at LAR-tiltakene blir fleksible, menneskevennlige og inkluderende. Utsett ikke
pasientene for oppførsel og behandling du ikke selv ville ønsket å bli utsatt for. I dag er det
store forskjeller mellom LAR-tiltakene i de ulike delene av Norge. Pasienter og
samarbeidspartnere rapporterer om maktbruk og negative sanksjoner. Der jeg jobber, har vi
gode erfaringer med å gi pasientene ansvar for egen behandling så langt dette er medisinsk
forsvarlig. Det gjelder både medikamentvalg, dosering, kontrollopplegg og
tilleggsmedisinering. Dermed unngår vi den “katt og mus”-leken som oppstår dersom vi tror
vi kan kontrollere pasientene til lydighet. Grunnleggende er det at pasientenes føler seg trygge
på at de ikke risikerer å bli kastet ut av LAR-behandlingen. Ufrivillig utskrivning fra LAR
forekommer praktisk talt ikke hos oss. - Bruk tid og penger på støttetiltak og belønninger, ikke urinprøver. Urinprøvekontroller av
sidebruk er svært kostbart, og det er lite dokumentasjon på at slike kontroller har noen positiv
effekt på pasientenes rehabilitering og livskvalitet. Hos oss får pasientene ikke lov til å levere
urinprøver med mindre vi er enige om at dette er nyttig for dem. Det kan være at de ønsker å
kjøre bil, ha samvær med barn, eller få utlevert sitt medikament for flere dager av gangen. Da
er urinprøver på sin plass. Ellers er det både hyggeligere og billigere å bare spørre pasientene
hva de har tatt inn av andre stoffer. Dersom dette ikke medfører negative konsekvenser, får vi
ærlige svar. - Bemann LAR-tiltakene med helsepersonell. Mine samarbeidspartnere i LAR Vest-Agder er
nesten utelukkende erfarne og trygge sykepleiere. De er rekruttert fra hjemmesykepleien,
psykiatrien eller rusfeltet og har vært ute en vinterdag før. De takler på en imponerende måte
kriser som oppstår og gir pasientene trygghet og verdighet. LAR er en helsetjeneste til
pasienter som er til dels svært syke både fysisk og psykisk. Dette krever helsearbeidere. Andre
yrkesgrupper er viktige, men da fortrinnsvis i den kommunale oppfølgingen av pasientene. - Gi LAR-tiltakene et bredere utvalg av medikamenter de kan benytte. Kun fire pasienter i min
praksis har hatt det såpass dårlig på metadon og Subutex at de ikke orker å bruke dem mer,
selv etter å ha gjort tapre forsøk gjennom mange år. Disse pasientene har i dag ingen tilbud
offisielt, og vil gå tilbake til å skaffe seg nødvendig medisinering illegalt, stort sett i form av
heroin eller morfin. De kan ha det bedre med lovlig forskrivning av morfin, som er svært nært
kjemisk beslektet med heroin. Morfin kan gis som langsomtvirkende tabletter og trenger ikke
settes i sprøyte, til forskjell fra heroin. Disse få pasientene må gis et lovlig tilbud, og det skjer
billigst og enklest ved at LAR-tiltakene unntaksvis også får anledning til å velge morfin som
behandling. - Sørg for skikkelig nevropsykologisk utredning av pasienter som sliter. Vi får av og til store
overraskelser når vi får undersøkt noen av de som sliter mest. Ikke bare ADHD og manisk-
depressive lidelser avdekkes, men vi finner hjerneskader på grunn av langvarig rusing og
overdoser, vi finner alvorlig angst og depresjon og post-traumatisk stresslidelse. Noen av disse
lidelsene kan behandles. Uansett får vi større innsikt i hvorfor pasientene sliter. Det blir
mindre spillerom til å moralisere over pasientenes dårlige vilje til å rehabilitere seg, og
pasientene og vi kan legge lista for rehabiliteringen på et mer realistisk nivå. Men vi gir aldri
opp! - Gi fastlegene tillit og bygg på dem i arbeidet rundt de tyngste pasientene. Dessverre er
fastlegenes ressurser dårlig utnyttet i arbeidet rundt de tyngste pasientene. Dette er synd, fordi
fastlegene ofte er de mest stabile kontaktene pasientene har. Ta sjansen på at fastleger kan
gjøre en like god jobb for sine rusmiddelavhengige pasienter som for andre kronisk syke
pasienter. Jeg har vist i en vitenskapelig artikkel at det ikke er farlig å slippe litt opp på
forskrivningsreglene for narkotiske stoff i allmennpraksis. LAR-tiltakene må også ta sjansen
på å overlate fastlegene behandlingsansvaret tidlig i forløpet. Får vi et reelt ansvar, blir vi
gode.
Konklusjon:
La oss prøve ut de beste erfaringene fra ti års LAR-behandling i Norge og ta sjansen på å betrakte de
tunge rusmiddelavhengige som tenkende og rasjonelle individer. Da er jeg overbevist om at et så
kostbart og problematisk tiltak som heroinutdeling blir unødvendig.
Dagfinn Haarr
Spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin, Kristiansand.
Dagfinn Haarr synes jeg treffer spikeren på hodet. Et moment som jeg synes hører med er :
Det er helt nødvendig at fastlegene får faglig ryggdekning ved at man
oppretter akutt-poliklinikker der rusmiddelavhengige kan få
erstatningsmedisin, både som akuttbehandling og lavterskeltilbud. En slik
polilklinikk vil avlaste allmennlegene.
Leger som ikke har kapasitet, kompetanse eller anledning til å gi
rusmiddelavhengige må få en poliklinikk å henvise til.
Det er skremmende å se at det kun er 1 eneste lege som har en kommentar til dette.
Jeg er selv pasient ved Lar-Midt,og har vært det i mange, mange år. Jeg mener at Lege Dagfinn Haarr virkelig har forstått det sikkert mange andre og mener men ikke tør fronte. Lar-Midts regime er så nedverdigende og i strid med de 60 år gamle Menneskerettighetene som det bare går an å bli.
De blir ofte kalt nazister og har ingen anelse om hvorfor.
Jeg, med mitt liv! har måtte tåle mange kommentarer og meninger.Feks narkojævel,taper,avskum osv osv. Enkelte ganger har det og vært rett.Det må jeg leve med og det kan jeg godta. Heldigvis har jeg tilgode å bli kalt nazijævel. Jeg har utfordret legene i LAR-Midt til å prøve sitt eget opplegg på seg selv i bare 3 mnd. Da med saft i flaska istedet for Metadon.Etter det har jeg ikke hørt noe. Om jeg hadde “feilet” ved å ta en flunipam en dag,bare for å berge livet den dagen.Ja da hadde de vært på tråden tvert med sine straffeopplegg og ydmykelser av menneskeverdet.
Hvorfor nekter de å engang tenke over konstruktiv kritikk. Jo,det er et spørsmål om penger,egen jobb,maktkåthet og en selvgodhet som er meget meget oppblåst.
Hilsen pasient nr ### Midt Norge.
Jeg er selv med i lar-midt sitt straffe regime over 6år tilsammen.avlegger urinprøver 3 ganger pr uke,Hva har det gitt meg?Jo ingen verdensting,jo kanskje en stor bunt med nerver.Som følge av straff og sanksjoner.Dette hører jo ikke hjemme noen som helst plass i 2009.Selv ser jeg for meg et liv med u-prøver de neste 10-20åra er dette menneskeverd.Det finnes jo en del av oss brukere som har opplevd overgrep og trakkaseringer igjenom et tøfft liv med rus.Og så må disse gå nesten annen hver dag og levere u-prøver.Men det verste tilfellet møtte jeg da jeg var et par måneder ved fossenrus-ommsorg,Her var det ikke nok å avlegge u-prøver men her måtte du dra buksa ned til knærne å trekke genseren opptil underarmene,levere minimum en halvkopp full,vis ikke ble det positivprøve.Helt sykt og behandle menesker på denne måten.Er forresten helt enig med frank i det han skriver.Hilsen Ståle nr266 lar-midt.