Helse Sør-Øst direktør ber varslende leger ordne opp selv

Etter møtet med Helse Sør-Øst 16. januar etterlyste styret i Avhengighetsmedisinsk Forening (AMF) hvilke strakstiltak som skulle iverksettes. I brev 13. mars (PDF) svarte HSØ-direktør Bård Lilleeng :

Direktør Bård Lilleeng, HSØ

Direktør Bård Lilleeng, HSØ

“Helse Sør-Øst RHF vurderer det som mest hensiktsmessig
at ev. videre dialog om disse problemstillingene
primært skjer med Oslo universitetssykehus HF
som har ansvaret for å gjøre de nødvendige
vurderingene for å sikre et faglig forsvarlig
behandlingstilbud også til
denne pasientgruppen.”

.

AMF-styret svarte i brev av 7.7.09 at direktørens svar ikke var tilfredsstillende fordi:

  1. Pasienter dør. Der er akuttmedisinsk svikt for opioidavhengige i hele helseregionen, ikke bare ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Helse Sør-Øst (HSØ) har et overordnet ansvar. Hvilke strakstiltak i regionen kan sikre erstatningsmedisin som livreddende behandling for 3-4000 opioidavhengige?

  2. Allmennlegene står ofte alene med ansvaret for disse ressurskrevende pasientene. Strakstiltakene i spesialist helsetjenesten må avlaste allmennlegene. Allmennelegene som ikke kan selv kan starte opp behandling trenger å kunne henvise pasientene som øyeblikkelig hjelp til poliklinikker/midlertidige provisoriske løsninger for daglig overvåket utlevering av buprenorfin (Subutex).
  3. Det er åpenbart urimelig av Helse Sør-Øst å skyve ansvaret tilbake på den lille gruppen allmennleger i Avhengighetsmedisinsk Forening som har varslet om akuttmedisinsk svikt og grov tjenesteforsømmelse i behandlingskjeden. Avhengighetsmedisinsk Forening ber om et formelt møte for å diskutere løsninger vi har skissert i vårt tidligere brev av 2.12.08.

Vi ber derfor RHF HSØ derfor nå gå ut offentlig ut med følgende anbefaling til alle leger i førstelinjetjenesten:

Ukontrollert injeksjonsadferd med opioider skal behandles som øyeblikkelig hjelp med mulighet for behandling med erstatningsmedisin innen 6 timer. Dette som stabilisering for videre medisinsk intervensjon evt. medikamentfrie tiltak. Leger i første linje, dvs. allmennleger/legevakt som ikke har kompetanse eller kapasitet til å igangsette behandling med daglig overvåket inntak av erstatningsmedisin skal uten opphold henvise pasienten til spesialist for vurdering og ingangsettelse av nødvendig behandling.

Begrunnelse for behandling innen 6 timer:
Medisinsk sett ønsker man å forhindre neste injeksjon med illegale stoffer, en injeksjon som kan være fatal. Som en tommelfingerregel kan man si at det går ca. 6 timer mellom hver injeksjon. Avgjørelsen om akuttbehandling med erstatningsmedisin bør tas innenfor et ”terapeutiske vindu” på 6 timer.244 pasienter døde av overdoser i 2007. Overdosedødsfall er blant de tre viktigste dødsårsakene i aldersgruppen 15-39 år i følge SSB.

I brev 13. mars (PDF) sa forøvrig direktør Lilleeng at formålet med møtet 16.1 var:

“- å belyse problemstillingene som ble tatt opp i brevet av 04.12.09.”

Det er pussig. I møtet nektet direktøren å diskutere problemstillingene vi hadde tatt opp i brevet (se referat).

Summa summarum: Helse Sør-Øst toer sine hender, og ber varsler-leger i Avhengighetsmedisinsk Forening ordne opp på egen hånd. Avhengighetsmedisinsk Forening vil fortsette å arbeide for at pasienter med opioidavhengighet får øyeblikkelig hjelp behandling med livreddende erstatningsmedisin innen 6 timer etter kontakt med lege.

  1. Inge
    July 8th, 2009 at 22:22
    Reply | Quote | #1

    Jeg var i dag i avklaringsmøte med LAR, hvor jeg ba om att mitt innvilgede vedtak om behandling med Subutex ble stående åpent, slik at jeg mens jeg er i behandling på institusjon, kan vurdere om det holder for meg, og at jeg kan klare meg uten Subutex, Jeg sa meg uoppfordret villig til å forsette å levere urinprøver, da jeg synes det er greit på frivilig basis, men prinsipielt finner det helt borti natta å pålegge pasienter det, som er avhengige av en livreddende medisin.
    Svaret jeg fikk, var at det hadde de ingen praksis på, og at om jeg ikke spiste medisinen, måtte jeg søke på nytt, og få et nytt vedtak! Det vil si at enten må jeg bruke medisinen, eller risikere å bli hektet, og alt som hører dertil, og i værste fall få avslag på ny søknad om sykdommen forverrer seg! Dette er etter mitt skjønn helt borti natta. Ser andre som venter på svar på sin LAR søknad få overdose, etter overdose, mens de etter den her foreslåtte 6 timers regel, hadde fungert godt, og vært istand til å fokusere på videre rehabilitering. Når LAR representanten snakket om rehabilitering generelt på møtet, brukte hun anførselstegn med fingrene!

    • Joe
      July 8th, 2009 at 23:10
      Reply | Quote | #2

      Hei Inge,

      Takk for at du deler dine erfaringer, saklig og presist. Som du påpeker: akutt behandling med erstatningsmedisin redder liv og er skadereduserende. Du setter fingeren på et annet ømt punkt: hvordan leger bruker livreddende medisin til dressur av pasienter. LAR skal visstnok være “livslang” behandling, og at du skal ekskluderes og “søke om reinntak” er fullstendig uetisk. Tiden rett etter medikamentfri institusjonsopphold er perioden med høyest dødelighet pga tilbakefall for pasienter som lider av opioidavhengighet. Når pasienter ønsker å klare deg uten medikamenter. bør pasienten ha et sikkerhetsnett, dvs. en resept som ligger klar på apoteket slik at man kan komme tilbake til LAR ved fare for tilbakefall. Tilbakefall er dessverre regelen, og mange pasienter må gå flere runder før de kan leve i medikamentfritt.

      Avhengighetsmedisinsk Forening har fokus på øyeblikkelig hjelp. Når “akutt behandling med erstatningsmedisin innen 6 timer” er innført, vil LAR miste sitt behandlingsmonopol og ytterliggående LAR-tiltak vil måtte gå gjennom en høyst nødvendig forandring og respektere pasient- og menneskerettighetsloven. Det finnes andre organisasjoner som arbeider aktivt med klagesaker: Forening for Human Narkotikapolitikk, Gatejuristen, Narkomanes pårørende, Narkoman.net og BergeLiv-aksjonen ( på sistnevnte side finner du lenker til alle de andre gruppene).

      Flott at du tar initiativ for å leve det livet du liker å leve!

      Med vennlig hilsen
      Joe Siri Ekgren

  2. elin
    September 1st, 2009 at 22:33
    Reply | Quote | #3

    Hei.
    Alt snakk om human behandling av narkomane gir meg nesten frysninger og “vond smak i munnen”
    Har selv en gang “vært så heldig” å bli tatt inn som LAR-pasient og fått metadon…….Kort fortalt var jeg i LAR i nesten 7 år. Leverte urinprøver,la på meg mange,mange kilo-så jeg (som jente) ikke fikk noe spessillt mye bedre selvtillit av å bli så tykk.Dette var for meg et problem;mens de på ansvarsgruppa sa “du ser så godt ut nå!” Ingen med masse kilo overvekt ser GODT ut(!!!!),-de blir kalt for feite,-noe som er sannheten.
    Jeg var plaget av sosial angst,og kunne til tider bruke 4-5 dager på å komme meg i butikken,-og det hendte at jeg ikke kom meg dit da heller.Vi bor på bygda,hvor alt er innmari gjennomsiktig,-noe som slettes ikke gjorde situasjonen og saken noe bedre. Men,hasj ble for meg “medisin”,ettersom min lege hadde som PRINSIPP å ikke skrive ut A- og B preparater til narkomane.(Dette høres jo helt sprøtt ut,all den tid de kan trappe opp folk til skyøye doser på metadon,-som er noe av det sterkeste man får inn en medisiner(les narkotika,statsbetalt).
    Jeg ønsket å trappe meg av hele prosjektet,-det ga ingenting,det var ikke noe positivt som kom ut av ansvarsgruppemøtene.Da min samboer nevnte ved en anledning at jeg hadde grått (tårene bare strirant) under 80% av møtene,.-var det ingen som hadde lagt merke til dette engang!!!
    Så var det hasjen da.Jeg ble kallt in til ansvarsgrupenøte,-og fikk beskjed om at nå hadde jeg hatt så mange positive prøver på THC,-at jeg måtte begyne å hente metadon på apoteket hver dag.Dette,etter å ha hentet en gang pr. uke i 6 år! Da sa selv,med egne ord,at det var bedre at folk “sprakk” på heroin og piller 2-4 ganger pr. år og få positive prøver like mange ganger OG rissikere å dø,enn å stadig ha utslag på THC (hasj).Jeg sa at jeg ikke orket mer stigmatisering og “båssetting” enn hva som allerede var,så hvis de skulle tvinge meg til å hente medisinen(metadonen) på apoteket hver dag,-så var jeg ute av LAR da de så ryggen på meg ut døra etter møtet.Da sa de at det måtte jeg ikke fine på,all den tid jeg fortsatt lå såpass høyt på metadon.Jeg hadde da kommet ned på 70 mg. fra 180 mg. De sa at jeg kunne dø av abstinenser om jeg bare hoppet av da.Ok,da måtte de finne en annen løsning,-og det ble at hjemmesykepleien skulle komme hver morgen å levere meg metadon.Dette gikk jeg med på,-på den betingelsen at jeg skulle få flaska av hjemmesykepleien,og kunne drikke den da det passet meg.-Må nevne at på den tiden hadde jeg så stor aversjon mot metadon,at jeg brakk meg og kastet opp bare ved å kjenne smaken,så jeg måtte ta det i små porsjoner og da ofte utpå dagen.dette hadde de forståelse for(DA).
    Vel,dagen kom da hjemmesykepleien skulle komme,-og det kom en hyggelig dame og leverte meg flaska,jeg tok imot,vekslet noen høfflighetsfraser og gikk inn,og dama dro.
    Senere den dagen hadde jeg og samboer en krangel(noe vi svært sjelden eller aldri har),men den dagen endte det i allefall at jeg tok bilen og dro til en venn som hadde bursdag.Jeg var sint og opprørt,så jeg tok imot 2-3 stesolid. Etter en stund ringte hjemmesykepleien og sa at det hadde skjedd en feil da hun leverte meg metadonen tidligere på dagen.Hva slags feil lurte jeg på.Jo,hun måtte SE at jeg drakk det!!! Det har ikke jeg blitt enig med noen om sa jeg,så herved er jeg ute av LAR,sa jeg -sa hadet og la på.(Dette var kanskje ikke det lureste jeg har gjort,men hele situasjonen den dagen tatt i betraktning,så var tlf. fra henne,med det budskapet hun hadde å frembringe,-dråpen som fikk mitt beger til å renne over) Må nevne at dette var midt i fellesferien,legen min var i utlandet og resten av ansvargruppa var på ferie.Den eneste jeg hadde tlf.nr. til var sosialkuratoren min,som også var på ferie.
    Det gikk greit et par dager,men så begynnte jeg å bli skikkelig abstinent.Må også nevne at jeg ikke hørte et eneste ord,fikk ikke en telefon eller noe fra noen,etter den korte samtalen med hjemmesykepleien.Hun kjennte meg overhodet ikke,hadde aldri snakket med meg i tlf. og kunne ikke vite sikert at det var meg un snakket med en gang!
    Men,jeg ble altså SÅ syk,så syk har jeg aldri vært!!! Hjertet slo som om det skulle hoppe ut av brystet på meg,blodtrykket ble skyhøyt og jeg livredd.De i ansvarsgruppa hadde jo til og med sagt at jeg kunne dø! (Må ta med at jeg er rundt 50 år,og har vært rusbruker siden jeg var 13 år.-så da tåler vel ikke kroppen så veldig mye mer…)
    Vel,der lå jeg,syk,kastet opp,fløy på do,frøs,svettet,hadde sterke krameper osv.Kort sagt utrolig syk.
    Så prøvde jeg,ettersom ingen tok kontakt med meg,-å få kontakt med sosialkurator.jeg sendte sms på sms og la meg så flat som jeg aldri før har gjort for noen,-for å få igjen metadonen.men,ikke noe gehør å få.Alle jeg henvendte meg til sa:” det er fellesferie vet du….”
    Veien fra der vi bor og til Oslo er ganske lang,men da man er SÅ syk som jeg da var,og man har penger og bil,så er ikke veien lang alikevel.endeln på visa var at jeg dro til Oslo,skaffet heroin og ble frisk………..(Det var ikke jeg som kjørte,-må ta med det også,-det var jeg altfor syk til)
    Dette er nå 2 år siden,og jeg har til dags dato ikke fått annet enn et kort brev om at jeg er ekludert fra LAR(så vidt jeg kan huske)og med “tilbud” om samtale….
    Nå råder jeg folk til å aldri begynne med noe som er styrt av Staten.Det å gi narkomane metadon eller hva det måtte være, er bare en Statlig betalt og Statlig godtat måte å ta livet av narkomane på.De tar ifra oss det bittelille vi har av veridghet med å tvinge oss til å levere urinprøver under tilsyn.Vi straffes og belønnes ettersom hvor “flinke” vi er.Les:hvor rene og urene prøvene er.
    Det sitter SÅ mye maktsyke,inkompetente folk i det LAR-systemet at jeg blir redd bare ved tanken.
    Det er sikkert noen bl.a i min ansvarsgruppe,som vil kjenne igjen min historie,og til de vil jeg si at dette var slik jeg opplevde det! Så får de tenke,mene og si hva de vil! Jeg har i allefall mistet alt av tillit og respekt for dem alle sammen.
    Og et spørsmål jeg har lurt mye på:Hvor i himmelens navn var det hun i hjemmesykepleien fikk beskjed om at un måtte se at jeg drakk metadonen,all den tid ikke jeg fikk tak i noen???
    Jeg velger også å leve,-alle vil vel også det,men det er hvilket liv vi tilbys som mennesker vi ikke vil ha!